Jeg ser på meg selv som en venn som støtter mine venner. Uansett hvor håpløse drømmer de har så støtter jeg dem. Uansett hvor teite ideer de har så ler jeg ikke av dem. Jeg støtter dem fult ut og lar dem holde på. Jeg vill heller være der for å tørke tårene deres hvis det ikke går. Jeg sier ikke ”det var det jeg sa”, jeg sier ikke at noe er umulig. Jeg vil ikke være en venn som nekter andre deres egen lykke. Jeg vil ikke være den som nekter folk å drømme.

Så hvorfor gjør dere det! Jeg har et lite håp som knuses litt mer for hver gang en av mine venner sier at drømmen min er umulig. Det er nå jeg trenger å høre fra dere at det går bra. Det er nå dere skal støtte min drøm.

Jeg ber dere ikke om så mye, jeg ber dere ikke om å fikse hele min verden, eller å få alle mine drømmer til å gå i oppfyllelse. Jeg ber dere enkelt om å være mine venner.
Ekte venner.

Venner som ikke sier en ting til meg å etter noen minutter snur ryggen til og sier noe annet.
Kan dere ikke se at istedenfor å beskytte meg slik dere tror dere gjør. Så sårer dere meg mer enn dere aner, la meg ha mine drømmer.

Ikke knus dem, ikke fortell meg at det var det dere sa, ikke si at det er umulig. La meg drømme og tørk heller mine tårer hvis drømmen blir knust.

- Christine-